Noen ganger gir livet oss nye rammebetingelser og begrensninger som vi ikke ønsker.
Det kan være vanskelig å forholde seg til, og smerte, sorg, savn eller lignende kan tære på kristenlivet.
Kanskje til og med i en sånn grad at man stiller spørsmål ved om man ber rett, ber nok. Om troen på Gud er riktig eller sterk nok.
Kanskje kommer også spørsmålet om Gud fortsatt er glad i meg, og om jeg kan brukes i Guds rikes tjeneste når livet blir så vanskelig …
Jeg har gjort meg noen erfaringer, og kanskje kan noe av det jeg går gjennom daglig være til hjelp for andre?
